Lerret er det klassiske underlaget for maling brukt av kunstnere i hundrevis av år. Du har sikkert sett malerier på museum, og undret deg over den karakteristiske teksturen i overflaten. Den kommer nettopp fra lerretet.
Dette bør du vite om lerret for maling
- Lerret er et vevd tekstilmateriale spent over en ramme og brukt som malingsunderlag.
- De vanligste typene er bomulls-, lin- og syntetisk lerret – alle med ulike egenskaper.
- Lerret fikk sin utbredelse i renessansen som et bærbart alternativ til trepaneler.
- Du kan lage ditt eget lerret med kileramme, lerretsduk, stiftepistol og strekketang.
- Ferdig monterte bomullslerret koster fra rundt 49–116 kr, mens linlerret starter høyere.
Men hva er egentlig lerret, og hva skiller de ulike typene fra hverandre? Det finnes bomullslerret, linlerret og syntetiske varianter. Og valget påvirker resultatet av maleriet ditt mer enn du kanskje tror.
I denne guiden lærer du alt du trenger å vite. Vi tar for oss lerretets opprinnelse og rolle i kunsthistorien. Du lærer også hvordan du kan lage ditt eget lerret hjemme. Til slutt ser vi på hva du bør se etter når du kjøper.
Hvilke typer lerret finnes?
Det finnes flere typer lerret på markedet, og alle har sine fordeler og ulemper avhengig av hva du maler og hvilken teknikk du bruker.
Opprinnelse og utvikling
Lerret har en lang og fascinerende historie. De tidligste sivilisasjonene brukte lin som skriveflate og til maling – og lintekstiler er funnet på 7 500 år gamle boplasser i Israel. Babylonerne, assyrerne og egypterne dyrket og beredte lin, og mumier i Egypt ble svøpt i fint spunnet lintøy.
Lerret (også kalt canvas på engelsk) er et vevd tekstilmateriale.
Det er ofte laget av lin, bomull eller syntetiske fibre.
Lerretet strekkes stramt over en treramme.
Det brukes som underlag for maling.
Overflaten grunnes som regel med gesso før den tas i bruk.
Hvilke typer lerret finnes?
Det finnes flere typer lerret på markedet, og alle har sine fordeler og ulemper avhengig av hva du maler og hvilken teknikk du bruker.
Opprinnelse og utvikling
Lerret har en lang og fascinerende historie. De tidligste sivilisasjonene brukte lin som skriveflate og til maling – og lintekstiler er funnet på 7 500 år gamle boplasser i Israel. Babylonerne, assyrerne og egypterne dyrket og beredte lin, og mumier i Egypt ble svøpt i fint spunnet lintøy.
Lin spredte seg gradvis nordover i Europa og ble en viktig ressurs i det norske jordbrukssamfunnet. Lin ble brukt til klær, tekstiler og tauverk – og praktisk talt hver gård dyrket lin til eget bruk.
Det store skiftet kom i renessansen, da lerret begynte å erstatte tunge trepaneler som malingsunderlag. Lintøyet var lettere å transportere, billigere å produsere og ga kunstnerne en ny frihet til å lage store formater.
Lerret i kunsthistorien
I renessansen, fra 1400-tallet og fremover, ble lerret standard for store malerier i Italia og resten av Europa. Kunstnere som Leonardo da Vinci, Rafael og Tizian brukte lerret til sine mest kjente verk. Det var en praktisk revolusjon: lerret var lett å rulle opp for transport, og det tålte store formater bedre enn tre.
I motsetning til tradisjonelt lerretsmaling jobber mange kunstnere i dag også digitalt. Vil du utforske den digitale siden av kunsten, kan du lese mer om hvilke interaktive tavler som passer best for deg.
Det er i renessansen vi først blir kjent med oljemaleriet på lerret
Kunsthistorisk kilde
Linlerret dominerte frem til industrialiseringen på 1800-tallet, da bomull ble tilgjengelig i store kvanta og til lavere pris. Det har siden blitt det mest utbredte lerretet blant hobbykunstnere og studenter.
I dag finnes også syntetiske varianter av polyester, som er fuktighetsbestandige og holdbare, men som mangler den tradisjonelle teksturen.
Store norske kunstnere som Edvard Munch malte sine ikoniske verk på lerret. Nasjonalmuseet i Oslo bevarer blant annet den første malte versjonen av Skrik fra 1893, malt på lerret – og samlingen teller over 4 500 malerier.
Visste du forresten at en av de mest sentrale impresjonistene, Claude Monet, tilbragte to måneder i Norge og dro hjem til Frankrike med nærmere tretti malerier?
Lerret i bomullsduk
Bomullslerret er det mest brukte alternativet for hobbykunstnere og studenter. Duken har en tettere og tykkere kvalitet enn vanlig bomullsstoff – men kvaliteten varierer mye fra produkt til produkt. De billigste variantene er løsvevde og tynne, og kan revne når de strekkes eller jobbes med. Vil du spare penger, kan det lønne seg å besøke en større stoffbutikk og kjenne på kvaliteten selv, fremfor å kjøpe ferdigmontert i en hobbybutikk.
Pass på at du gjør litt undersøkelser før du kjøper lerret og utstyr til tegnekurs i Bergen. Da vet du hva du faktisk får bruk for.
Lerret i syntetiske tekstiler
Syntetisk lerret er et rimeligere alternativ for deg som vil eksperimentere uten å bruke mye penger.
Materialet har ikke vært i bruk lenge nok til at kunstnere har dannet seg en endelig mening. Mange foretrekker fortsatt de organiske materialene lin og bomull.
Det viktigste å sjekke er at tekstilet ikke vrenger seg under strekking, og at det tåler vekten av grunningen og malingen du skal bruke. Syntetisk lerret fungerer godt til blyanttegning, krysskravering og oljepasteller.
Et syntetisk lerret burde fungere bra for blyanttegning, krysskravering og oljepasteller.
Lerretspaneler
En variant som ikke er like kjent, er lerretspaneler – enkelt forklart er det lerretstoff limt på treplate. Dette er et godt valg for nybegynnere, da de er relativt billige sammenlignet med vanlige lerreter av god kvalitet.
Dette kan være et ideelt format for nybegynnere. Om du nettopp har meldt deg på et tegnekurs, kjøp heller en sånn av rimelig kvalitet, enn et masseprodusert lerret på en billigbutikk.
De er også mulige å lage selv, så lenge du bruker en syrefri treplate som ikke slår seg og fordeler stoffet nøyaktig over den. Noen opplever at lerretspaneler faktisk er enklere å jobbe på enn tradisjonelle lerreter.
Sammenligning: lin- og bomullslerret
| Egenskap | Linlerret | Bomullslerret |
|---|---|---|
| Materiale | Naturlig plantefiber (lin) | Naturlig plantefiber (bomull) |
| Holdbarhet | Svært høy. Tåler tidens tann | God, men lavere enn lin |
| Tekstur | Fin, naturlig struktur | Jevn og glatt, lettere å jobbe med |
| Egnet for | Oljemaleri, portrettmaling, detaljarbeid | Akryl, hobby, nybegynnere |
| Pris | Høyere (ca. 118 - 3 298 kr) | Lavere (fra ca. 9 - 116 kr) |
| Grunning | Krever god grunning | Enklere å forhåndsgrunne |
| Fleksibilitet | Noe stivere | Svært fleksibel |
Hvordan lage lerret selv
Å lage lerret selv er en kjekk og lærerik prosess. Det krever litt tålmodighet, men resultatet er et lerret du har full kontroll over. Og det er billigere enn å kjøpe ferdigmontert.
Materialer og verktøy
For å lage ditt eget lerret trenger du:
- Kileramme (blindramme) – fås som sett i kunstbutikker
- Lerretsduk av bomull eller lin – kjøpes per meter
- Strekketang – for å stramme duken jevnt
- Stiftepistol og stifter – for å feste duken til rammen
- Saks
- Gesso (grunning) – for å klargjøre overflaten for maling
- Sandpapir (fint) – for å pusse mellom grunnlagene
Du finner kilerammer, lerretsduk og tilhørende utstyr hos kunstbutikker som KEM i Oslo, eller i hobbyavdelinger hos Clas Ohlson og Søstrene Grene.
Når lerretet er klart, er neste steg å velge riktig pensler – og det er langt fra likegyldig hvilke du går for. Les vår guide til hvordan du velger de rette penslene for å få best mulig resultat på lerretet ditt.
Trinn-for-trinn guide
- Forbered materialene. Legg ut kilerammen og lerretsduk på en ren, flat overflate. Klipp duken slik at det er ca. 5–7 cm ekstra på alle sider.
- Plasser duken riktig. Legg duken på bordet med vrangen opp. Plasser rammen midt oppå, og pass på at trådene i duken løper parallelt med kantene.
- Fest midtpunktene. Bruk stiftepistolen og fest midtpunktet på én side. Trekk duken stramt over til motsatt side og fest midtpunktet der. Gjenta for de to resterende sidene.
- Arbeid ut mot hjørnene. Fortsett å feste duken med stifter annenhver gang på motsatte sider – arbeid alltid fra midten og ut mot hjørnene.
- Brett og fest hjørnene. Brett hjørnene nøye og prydelig, og fest dem godt med stiftepistolen.
- Etterspenn om nødvendig. Sjekk at duken er jevnt spent. Bruk strekketangen hvis noen steder henger litt.
- Sjekk at duken er stram og jevn. Trykk lett på midten – lerretet skal fjære litt tilbake som en tromme.
Foretrekker du å lære i ditt eget tempo, hjemmefra? Med et tegnekurs online får du profesjonell veiledning uansett hvor du befinner deg.
Påfør gesso i minst to lag. La hvert lag tørke helt (ca. 1-2 timer) og puss lett med fint sandpapir mellom lagene. Jo jevnere grunning, jo lettere er lerretet å male på.
Kjøpe lerret til maling
Du trenger ikke lage lerretet selv. Det finnes et godt utvalg av ferdigmonterte lerret i norske kunst- og hobbybutikker – til mange ulike formål og prisklasser.
Hva bør man se etter?
Når du skal kjøpe lerret til å male på, er det tre ting som betyr mest: dukens kvalitet, grunningens kvalitet og størrelsen på rammen.
- Dukens kvalitet: Linlerret er holdbarere og har en finere struktur, mens bomullslerret er mykt og allsidig. Sjekk at vevingen er tett og jevn.
- Grunning: Ferdiggrunnet lerret (med gesso) sparer tid og er klar til bruk. Sjekk at grunningen er jevn og uten klumper.
- Rammens tykkelse: Jo tynnere ramme, dess mindre stabil er den. For store formater bør du velge ramme med minst 38 mm bredde.
- Størrelse: Velg størrelse etter motivet du planlegger å male. Større lerret gir rom for ekspresjive penselstrøk; mindre lerret passer for detaljer.
Om planen din er å male storslåtte bilder av episke krigsscener i kjempeformat, så ikke gå for blindrammer som er smalere enn 38 mm.
Pris og tilgjengelighet
Pris lerret varierer mye ut fra størrelse, materiale og kvalitet. Her er noen omtrentlige prisnivåer basert på utvalget hos KEM i Oslo:
- Bomullslerret 20 × 20 cm med 20 mm ramme: fra ca. 116 kr
- Linlerret 20 × 20 cm med 20 mm ramme: fra ca. 118 kr
- Linlerret 140 × 160 cm med 38 mm ramme: fra ca. 3 298 kr
For øving og eksperimentering er det fullt mulig å bruke billigere lerret fra Clas Ohlson eller Søstrene Grene – disse er greie alternativer for nybegynnere. Vil du investere i kunsten din på alvor, lønner det seg å gå til en rendyrket kunstbutikk.
En tommelfingerregel er at jo billigere lerret er, jo tynnere er blindrammen.
Superprof.no
Nå er du klar til å sette i gang
Lerret er mer enn bare et underlag – det er grunnlaget for hele kunstverket ditt. Valget mellom lin, bomull, syntetiske materialer eller lerretspaneler påvirker både prosessen og sluttresultatet. Tar du deg tid til å velge riktig lerret og forberede det ordentlig, legger du grunnlaget for et maleri som holder seg i mange år fremover.
Når maleriet er ferdig, er neste steg å finne den rette innrammingen. Les vår guide til hvordan du velger riktig ramme for å gi verket ditt den avslutningen det fortjener.
Ønsker du å utvikle ferdighetene dine med veiledning fra en dyktig lærer? Superprof har et bredt utvalg av tegnekurs i Norge – finn en lærer nær deg i dag.
Referanser
- Optimalprint: «Lerretsmateriale for trykking: Hva er lerret laget av?». Hentet fra https://www.optimalprint.no/blog/hva-er-lerret-laget-av. Besøkt april 2026.
- Store norske leksikon: «renessansen – kunst». Hentet fra https://snl.no/renessansen_-_kunst. Besøkt april 2026.
- Nasjonalmuseet: «Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945». Hentet fra http://samling.nasjonalmuseet.no/en/folder/2. Besøkt april 2026.
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
Jeg likte artikkelen dinmen lurer fremdeles på om et godt bomullslerret er godt nok. Lin er så dyrt. Er det bare Håkon Bleken osv som kjøper lin?
Materialvalg i kunst varierer, med noen som foretrekker bomullslerret for tilgjengeligheten og rimeligheten, mens andre verdsetter kvaliteten og holdbarheten til lin. Kunstverdenen er mangfoldig, og ulike tilnærminger til materialbruk beriker den.