Kapitler
Det å lære seg fransk handler om mer enn ordforråd og pugging av spørrekort. Ord er byggesteinene i et språk. De må settes inn i en kontekst for å gi virkelig mening.
Regler for grammatikk styrer ikke bare hvordan man bøyer et verb eller hvilket kjønn et fransk ord har. De bestemmer også hvilken rekkefølge ordene i en setning skal stå i. Tar du fransk på skolen eller franskkurs på nett, vil du lære hvordan du bøyer et verb og får adjektivene til å korrespondere med substantivene, og du vil helt sikkert bli i stand til å spørre deg frem til veien til toalettet eller nærmeste t-banestasjon.
Et annet helt essensielt element i språklæringen er setningsstruktur. Men hvordan setter man egentlig sammen setninger på fransk?
Nye tall fra Fremmedspråksenteret viser at et rekordlavt antall ungdomsskoleelever velger å ta et fremmedspråk. Det kan ha innvirkning på bredden av muligheter senere i arbeidslivet. Det betyr også at du som bestemmer deg for å legge ned innsatsen som trengs for å mestre fransk, vil skille deg tydelig fra mengden. Det er altså mye å vinne på å virkelig fordype seg i den franske grammatikken.
La oss derfor ta en nærmere titt på noen av de mest grunnleggende elementene i fransk grammatikk.
Enkle fortellende setninger
Grammatikkregler gir deg et slags kart eller bruksanvisning for hvordan du skal manøvrere deg rundt i et språk. Ofte blir vi først klar over rollen de spiller når vi begynner å lære oss et annet språk enn morsmålet vårt. Hvem husker ikke endeløse oppramsinger av "I am, you are, he/she/it is" fra barneskolen?
Når vi samtidig har sagt at ordene er byggesteinene, blir det klart at grammatikken er det som forteller oss hvordan vi skal sette ordene sammen.
Det vi kan kalle den mest grunnleggende setningstypen, den man ofte lærer aller først på et nytt språk, er den fortellende setningen. Denne typen setning uttrykker en påstand.
De følgende setninger er eksempler på denne typen setning, først på fransk, og deretter oversatt til norsk.
- J'ai faim! Jeg er sulten!
- Ma mère est danseuse. Moren min er en danser.
- Il écoute la musique. Han hører på musikk.
Som på norsk er den fortellende setningen på fransk en grunnvoll som man kan konstruere mer kompliserte setninger ut fra.
Se hvordan du kanlære fransk på nett.
Enkle franske setninger med substantiver
Når man lærer et nytt språk, er det vanlig å begynne med enkle setninger med vanlig ordrekkefølge.
På fransk er dette S+V+O, altså subjekt + verb + objekt. Som i de fleste andre romanske språk kommer subjektet som regel først i setningen.
Deretter følger verbet, og så det direkte objektet. Setningene ovenfor er alle eksempler på denne enkle og vanlige måten å konstruere setninger på.
Herfra utvider vi denne setningsstrukturen til å inkludere et indirekte objekt.
Subjekt + verb + direkte objekt + indirekte objekt
- Marie donne le livre à sa maîtresse. Marie gir boka til læreren sin.
- Jean rend le cartable à son frère. Jean gir broren sin ryggsekken hans tilbake.
- Suzanne apporte les pommes à la cuisine. Suzanne tar med eplene til kjøkkenet.
I alle disse eksemplene gjør subjektet (Marie, Jean, Suzanne) noe med det direkte objektet (boka, ryggsekken, eplene) for, til eller med det indirekte objektet (læreren, broren, kjøkkenet).
I alle disse eksemplene gjør subjektet noe med det direkte objektet for det indirekte objektet.
Frem til nå har vi bare vist eksempelsetninger med finitte verb, altså verb som kan danne en setnings verbal på egenhånd. Vanlige bøyningsformer her er presens, preteritum og imperativ, for eksempel "går", "gikk" og "gå!".
Hva så med verbaler som består av både et hovedverb og et hjelpeverb?
På fransk består et slik sammensatt verbal av et hjelpeverb og et verb i partisippform. Disse hjelpeverbene être, å være, og avoir, å ha.
Strukturen er slik: Verbet som indikerer hva som skjer, kommer sist av de to. Som her:
- Le roi avait pardonné le mousquetaire. Kongen hadde benådet musketeren.
- J'ai fini la vaisselle. I har blitt ferdig med oppvasken.
- Les parents ont gaté ces enfants! Foreldrene har skjemt bort disse barna!
Den eneste sammenhengen der et direkte objekt kommer etter et indirekte objekt på fransk, er om ekstra informasjon er tilknyttet det. For eksempel:
- Jean rend à son frère le cartable qu’il lui avait prêté. Jean gir broren sin tilbake ryggsekken han hadde lånt ham.
- Ma soeur montre à ma mére les dessins que j'avais peint. Søsteren viser moren min tegningene jeg tegnet.
- Mon collegue dit à nôtre patron que je suis fainéante! Kollegaen min sier til sjefen vår at jeg er lat!
Det er mulig å strukturere setningen på en slik måte at det direkte objektet kommer forut for det indirekte. Det kan imidlertid fort ende med å gjøre setningen tvetydig.
Ordrekkefølge med pronomen
La oss se på den følgende setningen:
- Marie montre son dessin à sa maman. Marie viser tegningen sin til moren sin.
Pronomen på subjektplass står i begynnelsen av en setning:
- Elle montre son dessin à sa maman. Hun viser tegningen sin til moren sin.
På fransk, som på norsk, er det noen ganger bedre å benevne et objekt med et pronomen.
Ta eksempelsetningen: Hvordan kan den gjøres mindre keitete?
- Elle lui montre son dessin. - 'lui' erstatter 'maman', selv om 'lui' vanligvis refererer til noe mannlig
- Elle le montre à sa maman. - 'le' erstatter tegningen. I dette alternativet passer kjønnet, dessin er et maskulint substantiv.
- Elle le lui montre. - her brukes en kombinasjon av begge erstatningsforslagene: 'le' for 'dessin' og 'lui' for 'maman'.
En slik erstatning er avhengig av at moren og tegningen allerede er introdusert: Hvis ikke er det umulig å forstå hva 'le' og 'lui' refererer til.
Objektpronomen kommer før verbet og etter subjektet. Rekkefølgen og posisjonen bestemmes altså av pronomenets rolle i setningen.
Subjekt + 'me', 'te', 'se', 'nous', 'vous' + 'le', 'la', 'les' + 'lui', 'leur' + (adverbialt pronomen “y”) + 'en' + verb.
For eksempel:
- Elle nous les montre. Hun viser dem til oss. Legg merke til at 'montre' korresponderer med 'elle', tredjeperson entall.
Det kan også formuleres som et spørsmål:
- Elle vous les montre? Viser hun deg dem? Rekkefølgen over gjelder uansett.
Lær mer vokabular og grammatikk med lærebøker i fransk.
Nei, ikke... å nekte på fransk
De franske negative ordene er: ne … pas og ne … point (sistnevnte brukes bare i visse regioner, og er ellers utdatert).
“Ne” plasseres rett etter subjektet.
“Pas” kommer rett etter verbet.
- Marie ne montre pas son dessin à sa maman. Marie viser ikke tegningen til moren sin.
- Marie ne le montre pas à sa maman. Marie viser den ikke til moren sin.
- Marie ne lui montre pas son dessin. Marie viser henne ikke tegningen sin.
- Marie ne le lui montre pas. Marie viser den ikke til henne.
Negasjoner er ganske rett-frem på fransk, men pass på å bruke noen rett.
Den franske ekvivalenten til “ikke noen” er “ne … aucun”:
- Marie ne montre aucun dessin à sa mère. Marie viser ikke noen tegning til moren sin.
Lær mer om bøying av franske verb her.
Adjektiver og adverb
Adverbet kan stå i begynnelsen, midten eller slutten av en setning. Det vektlegges om det står først eller sist.
Et adverb kan for eksempel angi tid:
- Marie lui montrera son dessin demain. Marie skal vise hen tegningen sin i morgen.
- Demain, Marie lui montrera son dessin. I morgen skal Marie vise hen tegningen sin.
- Marie lui montrera demain son dessin. Marie skal vise hen i morgen tegningen sin. (Direkte oversatt. Setningen fungerer, som du ser, ikke på norsk.)
Eller det kan angi sted:
- Marie lui montrera son dessin à l’école. Marie skal vise tegningen sin på skolen.
- À l’école, Marie lui montrera son dessin. På skolen skal Marie vise tegningen sin.
Om du bruker en adverbskonstruksjon for å angi hvor noe har skjedd, kan du ikke plassere den midt i setningen.
Adjektiver og deres plassering i setningen
På fransk plasseres adjektivet vanligvis rett etter substantivet:
På norsk ville vi si 'den røde ballongen', men på fransk er den korrekte rekkefølgen 'le ballon rouge'. Her er noen eksempler til:
- Den sultne løven = le lion affamé.
- Det trøtte barnet = l'enfant somnolent(e).
- Den lekne katten = le chat (la chatte) ludique.
- En god bok = un bon livre.
I noen tilfeller skal adjektivet stå foran substantivet. Det er spesielt når vi snakker om følgende kvaliteter:
- Skjønnhet: Un joli ballon. En fin ballong. Mer: Une jolie femme (en vakker kvinne), une belle chanson (en nydelig sang).
- Alder: Un vieux ballon. En gammel ballong. Mer: Un viel homme (en gammel mann), une vieille bicyclette (en gammel sykkel).
- Godhet: Un méchant ballon. En slem ballong. Mer: un bon vin (en god vin), une bonne amie (en god venn).
- Størrelse: Un grand ballon. En stor ballong. Mer: Un petit ballon (en liten ballong), une petite fille (en liten jente).
Pass alltid på at adjektivet korresponderer med substantivets kjønn og antall.
Lyst til å teste hva du kan? Sjekk ut bøker og nettsider med oppgaver i fransk grammatikk.
Franske spørresetninger
Det er flere måter å spørre om ting på på fransk.
Est-ce-que
Å plassere “est-ce-que” i begynnelsen av setningen er den enkleste måten å formulere et spørsmål på fransk på. Det kan følges opp med en vanlig ordrekkefølge.
- Est-ce-que vous pouvez m’aider? Kan du hjelpe meg?
Det regnes for lite elegant å formulere spørsmål på denne måten. Har du en privatlærer i fransk, er det sannsynlig at hen vil be deg om å bytte om på ordrekkefølgen i stedet.
Reversere subjekt og predikat
Den mer elegante måten å formulere et spørsmål på er å reversere subjektet og predikatet. Det innebærer å plassere verbet i begynnelsen av setningen og trekke sammen subjekt og verb.
- Pouvez-vous m’aider? Kan du hjelpe meg?
- Savez-vous où se trouve les toilettes? Vet du hvor toalettene er?
Om setningens subjekt ikke er personen du henvender deg til, forblir det i begynnelsen av setningen. Tilleggssubjektet “il” legges til:
- L’éléphant est-il le plus grand mammifère terrestre? Er elefanten det største landpattedyret?
- Ce siège est-il pris? Er dette setet opptatt?
Spørreord
For spørsmål som ikke kan besvares med ja eller nei, trengs spørreord. De står først i setningen, og etterfølges av den inverterte subjekt-verb-gruppen. I noen uttrykk kan de også stå sist i en setning.
- Qui: Hvem. Qui es-tu? Hvem er du?
- Que: Hva. Que fais-tu? Hva gjør du?
- Quoi: erstatter i noen tilfeller “que”: Quoi faire?
- Où: Hvor. Où vas-tu? Hvor skal du?
- Comment: Hvordan. Comment vas-tu? Hvordan går det?
- Pourquoi: Hvorfor. Pourquoi manges-tu ces frites? Hvorfor spiser du de friesene?
- Combien: Hvor mye. Combien coûte cette baguette? Hvor mye koster denne bagetten?
- Quel/quelle/quels/quelles: Hvilke. Må passe med substantivet det står til. Quels cinémas jouent-ils le nouveau Star Wars? Hvilken kino viser den nye Star Wars-filmen?
Denne artikkelen kan på ingen måte gjøre deg utlært i fransk ordstilling, selv om den utgjør et utgangspunkt. Hvorfor ikke se deg om etter et fransk kurs Oslo eller et annet sted i landet og virkelig sette fart på læringen?
Lær mer om det franske alfabetet og viktige tegn her.
Plattformen som kobler privatlærere og elever
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
