Kapitler
Det å lære et nytt språk kan være både spennende, gøy og skikkelig frustrerende. Man må gjøre seg kjent med et nytt sett grammatikkregler, lure munnen til å lage lyder den aldri har laget før og huske om adjektivet skal stå foran eller etter substantivet. Når franskkurset tar seg opp og vanskelighetsgraden økes, kan noen bli fristet til å gi opp.
Men gjør for all del ikke det! Her har vi laget en innføring i noen av de mest grunnleggende elementene i det franske språket og noen tips til videre ressurser for språklæring. Ønsker du en bredere og grundigere forklaring, kan du klikke deg videre inn på den utdypende artikkelen som hører til hvert underkapittel.
Det er mange grunner til å lære fransk. Kanskje har du lyst til å jobbe i Frankrike, kanskje har du lyst til å lese stor fransk litteratur på originalspråket, kanskje ble du forelsket i landet og språket på en ferie i barndommen. Lurer du på hva det franskspråklige miljøet i Norge har å by på, anbefaler vi å sjekke ut nettsiden til Institut Français.
Uansett hva som er grunnen til at du begir deg ut på denne reisen, ønsker vi deg lykke til!
Franske bokstaver og uttale
Du har helt sikkert vært borti dette i franskundervisningen, dersom du har tatt språket på skolen. Vi begynner med å se på språkets aller minste bestanddeler, nemlig bokstavene og tegnene.
Det franske alfabetet er som det engelske, det går fra A–Z. Noen bokstaver kan modifiseres og få tillegg som følger:
- Tre aksenttegn er viktige (akutt aksent, som i été; gravistegnet, som i à; cirkumfleks, som i tôt)
- Trema (som i Noël)
- Cedille (alltid på bokstaven c: français, garçon)
- To ligaturer: Den vanligste, œ, brukes i ord med bokstavkombinasjonen “oeu”, som cœur. Den andre, æ, brukes bare i latinske og greske ord.
Les mer om spesialtegnene, uttale av franske ord og mer her.
Regler for kjønn i fransk grammatikk
Vi er vant til at gjenstander har et kjønn på norsk, selv om hunkjønn og hankjønn i det norske språket glir stadig mer over i hverandre. Skillet mellom hunkjønn/hankjønn og intetkjønn er imidlertid fremdeles sterkt.
Om du skal lære deg fransk, er skillet mellom hunkjønn og hankjønn noe du må få grep om. Kjønn uttrykkes blant annet i et substantivs artikkel:
- Le la les (bestemt)
- Un une des (ubestemt)
Når du lærer deg nye substantiver, for eksempel ved hjelp av spørrekort, er det viktig å lære artikkelen som en del av ordet. Ikke gi deg selv en stor ekstrajobb med å sortere ordene etter kjønn etter at du har lært hva de betyr.
Ikke bare må du lære hvilket kjønn hvert substantiv har og velge riktig pronomen, du må også huske å bøye adjektiver som hører til substantivet, rett.
Finn franskkurs i Oslo for å forbedre dine kunnskaper ytterligere.
Pronomen
Personlig pronomen i entall i subjektsform er il (maskulin) og elle (feminin). Begge bøyes til flertall med en “s” (ils, elles). Her er en liten tabell over demonstrativer (pekeord) og eiendomspronomen på fransk. De står før substantivet og følger det i kjønn og antall:
Pass på at adjektiv og partisipp står til substantivet
Adjektiver får som regel en -e-endelse i sin feminine form, -s i den maskuline flertallsformen og -es i den feminine flertallsformen. Standardformen er den maskuline entallsformen. Det finnes, dessverre, vil noen si, mange unntak til disse tentative reglene.
Regelrette og uregelrette verb på fransk
Når du lærer deg fransk, er det viktig å få kontroll på verbene og alle deres bøyningsformer. Du bør gå litt lenger enn kun å pugge selve bøyningsformene: Det er nemlig ikke alle formene som kan oversettes direkte til norsk, og du må sette deg inn i bruken av disse formene for å forstå nyansene deres.
Interessert i mer undervisning? Hva med å lære fransk på nett?
Enkeltstående verb
Her ser vi på bøyningsformene présent simple, passé simple, imparfait og futur simple:
- Présent simple brukes for å beskrive en pågående handling eller noe som skjer jevnlig.
- Passé simple brukes om avsluttede handlinger som fant sted i fortiden.
- Imparfait beskriver en fortidig handling som foregikk over en lengre tidsperiode eller ble gjentatt.
- Futur simple uttrykker fremtidige handlinger.
Her er en tabell med disse bøyningsformene av det regelrette verbet “aimer”:
Sammensatte verb
Sammensatte verbformer består av et hjelpeverb + participe passé. Verbene som får rollen som hjelpeverb, er “avoir” og “être”. Noen av de vanligste sammensatte verbformene er:
- Passé composé: Denne formen brukes ofte i stedet for passé simple. Den lages ved å bøye hjelpeverbet i présent simple.
- Plus-que-parfait: I denne formen bøyes hjelpeverbet i imparfait. Det brukes for å beskrive en fortidig handling som fant sted før en annen fortidig handling.
- Passé antérieur: Bruk denne formen for å uttrykke handlinger som fant sted en stund før en annen fortidig handling. Den lages ved å bøye hjelpeverbet i passé simple.
- Futur anterieur: Brukes for å beskrive en fremtidig handling som finner sted rett før en annen fremtidig handling. Formen består av hjelpeverbet i futur simple.
Les blant annet om uregelrette verb.
Grammatikkregler for fransk setningsstruktur
En av utfordringene når man lærer et nytt språk, er å sette ordene i riktig rekkefølge. Grunnleggende fransk setningsstruktur ser slik ut:
Subjekt – verbal – direkte objekt – indirekte objekt.
Men når direkte eller indirekte objekt er pronomen, får de en annen plass i setningen. På fransk bestemmes plasseringen av hvilken type pronomen det er.
Alle pronomener står mellom subjektet og verbalet, i følgende rekkefølge:
Subjekt + me, te, se, nous, vous + le, la, les + lui, leur + (adverbielt pronomen “y”) + en + verbal.
Med andre ord: I en setning som både inneholder “me” og “la”, står “me” før “la”.
Il me la donne. Han gir det (f.) til meg.
Om pronomenene er “leur” og “la”, står "la" før "leur":
Il la leur donne. Han gir dem det (f.).
Adverb og adverbiale fraser kan stå i begynnelsen eller slutten av en setning, men et enkeltordsadverb kan også stå rett etter verbet.
Hier, il m’a donné son cartable. I går ga han meg sekken sin.
Il m’a donné son cartable hier.
Il m’a donné hier son cartable.
Il y a deux jours, il m’a donné son cartable. For to dager siden ga han meg sekken sin.
Il m’a donné son cartable il y a deux jours.
Men ikke Il m’a donné il y a deux jours son cartable.
Finn mer veiledning via fransk kurs nær deg.
Spørsmål
Ja- og nei-spørsmål kan konstrueres på to forskjellige måter.
- Ved å bytte om subjektet og predikatet og trekke dem sammen:
Voulez-vous danser? (Vil du danse?)
- Ved å sette “Est-ce-que” i begynnelsen av setningen. Dette regnes som mindre elegant: Fransklæreren din vil foretrekke at du bruker det første alternativet, mens dine franske venner sannsynligvis ikke vil bry seg noe særlig.
Est-ce-que vous voulez danser avec moi?
Andre spørsmål lages med bruken av spørreord. De står først i setningen, og kombinasjonen subjekt + verb som følger, byttes om og trekkes sammen.
Comment allez-vous ? Hvordan går det?
De vanligste spørreordene på fransk er:
- Qui (hvem)
- Que (hva)
- Où (hvor)
- Comment (hvordan)
- Pourquoi (hvorfor)
- Combien (hvor mye)
- Quel/quelle/quels/quelles (hvilke(n)).
Gå mer i dybden på fransk setningsstruktur.
De beste bøkene for å lære fransk
Selv om det er mye god hjelp i internett, er det kanskje ikke alltid du har lyst til å slå opp datamaskinen eller finne frem Google for å få svaret på et grammatikkspørsmål. Noen ganger er rett og slett en bok det beste alternativet. Den er lett å ta med seg rundt, er ikke avhengig av strøm og gir deg informasjonen du trenger i en gjennomtenkt rekkefølge og kontekst.
En annen fordel ved franske grammatikkbøker er at de går dypere ned i stoffet enn den gjennomsnittlige bloggartikkel eller leksjon på en språklæringsapp.
Serien Façon de Parler har for eksempel både lærebøker og oppgavebøker som tester kunnskapen din om grammatikk. Om du liker å lære ved hjelp av bøker, kan du ta en titt på oversikt over gode fransklæringsalternativer.
Hvor finner du franskoppgaver?
Om du har tatt franskundervisning online, har læreren din sannsynligvis gitt deg oppgaver som tester nivået ditt og som gjør at du kan være sikker på at du henger med. Men du trenger ikke en lærer for å få tak i oppgaver!
Mange lærebøker har kontrollspørsmål og grammatikkoppgaver i slutten av kapitlene eller bakerst i boka. Om det gjelder din bok, gjør deg nytte av dem! Oppgaver er en fantastisk ressurs, selv om de noen ganger kan føles som et ork.
Og så har vi internett, med overfloden som finnes der av apper, språklæringsnettsider og instruksjonsvideoer.
Den franske nettsiden Bescherelle har både oppgaver og spill som hjelper deg på veien mot målet om å lære deg å snakke flytende fransk. I tillegg har de diktater, som gjør deg bedre til å forstå muntlig fransk og skrive rett. Sjekk også ut nettsidene til Conjuguemos og Alliance Française.
Ikke minst kan du laste ned en app for språklæring, for eksempel Rosetta Stone, FluentU eller Duolingo. Her er oppgaver en viktig del av læringsprosessen.
Plattformen som kobler privatlærere og elever
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
