Engelskundervisning for barn i person eller online

Flerspråklighet og tidlig språkopplæring har alltid stått høyt på agendaen til Europarådet, og Norge var tidlig ute med å innføre engelsk som et obligatorisk fag på skolen. Allerede i 1969 har engelsk stått på læreplanen, og vært obligatorisk for alle førsteklassinger fra 1997. Til sammenligning gjorde danskene det samme først i 2014, og de skårer bedre enn oss i engelskferdigheter. Hva er årsaken?

EFs undersøkelser viser at Norge ligger etter både Sverige og Danmark når det gjelder engelskferdigheter, dog på en fjerdeplass som absolutt ikke er noen dårlig plassering tatt i betraktning at undersøkelsen omfatter 80 land. Tidligere lå vi på en førsteplass, og nå havner vi altså etter danskene, som innførte engelskundervisning fra førsteklasse 17 år etter oss. Kan man sette spørsmåltegn ved nivået på engelskundervisningen ved norsk skole? Eller er det andre årsaker som påvirker? Dubber vi for mye?

Noe av skylden kan nok legges på all dubbing på tv. Mens barnefilmer før i tiden kun ble tekstet, dubbes i dag de aller fleste til norsk. Selv om dette ikke er hovedårsaken til at engelsknivået synker i Norge, kan det være en medvirkende årsak.

Utsagnet kan styrkes ved å trekke paralleller til sydligere land, der dubbing er et utbredt fenomen. I land som Spania og Italia dubbes alt til respektive språk, og engelsknivået havner på bunnen av EFs liste – et lite tankekors!

Engelskopplæring i barneskolen

Det finnes egentlig ingen øvre eller nedre grense for å lære et andrespråk, det være seg engelsk, spansk eller kinesisk (forøvrig de tre mest talte språkene i verden). Det en med sikkerhet kan fastslå er at jo yngre en er, desto bedre.

Engelskundervisningen på skolen startet tidligere ved ti-års alder inntil den norske læreplanen i 1997 innførte engelskundervisning allerede fra seks-års alder med totalt 271 undervisningstimer. I 2006 ble det gjort ytterligere et kunnskapsløft ved å øke timeantallet til 366. Hvilken effekt har det hatt på læringsutbyttet?

I Norge er det overrasskende lite forkning på dette, men studier publisert i Utdanningsnytt forteller at økningen i undervisningstimene ikke har gitt ønskelige resultater. Elevene ble delt i to etter L97 og LK06 for å kartlegge språkforståelsen og språkproduksjonen. Det ble forventet høyere score fra LK06-gruppen, men utfallet ble overraskende omvendt. LK06 var sterkere til å snakke fritt, men de scoret dårligere på testene enn L97-elevene.

Noe av forklaringen på dette kan være at den jevne seks-åringen ennå kke har knekt lesekoden før en får undervisning i et annet språk. Til sammenligning har ti-åringen skrive- og lesestrategier i bagasjen, som legger grunnlaget for språkundervisning.

En annen forklaring kan være at 59 % av lærerne som underviser engelsk i 1. til 4. Klasse ikke har formell kompetanse til å undervise i engelsk. For å sikre kvaliteten på engelskundervisningen skal alle engelsklærere innen 2025 ha minst 30 studiepoeng i engelsk på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.

Endringene må altså gjøres allerede på lærerutdanningsnivå, noe som det fokuseres mye på i den nye femårige grunnskoleutdanningen. Her likestilles engelsk som et basisfag sammen med matematikk og norsk.

Engelskkurs for barn

En måte å spe på engelskundervisningen på er å melde barnet på engelskkurs eller engasjere en privat engelsklærer. Language Power International har engelskkurs for barn helt ned i førskolealder (4–6 år), der undervisningen foregår i små klasser på 6–7 elever.

Her fokuseres det på motiverende engelskundervisning som skal være gøy.

• Berlitz språkskole har opplegg spesielt for barn og unge. Med Berlitz Kids & Teens søker de å styrke barns utvikling ved å introdusere dem for et kulturelt mangfold. Kursene motiverer og engasjerer barna, samtidig som de gjør et dypdykk i språk og kultur som gir dem ferdigheter og kunnskaper for resten av livet.
• På English Compass tilbys nettkurs for ban og ungdom fra 1. til 10. Klasse. Her vil en tospråklig lærer gi undervisning i engelsk i et engasjerende læremiljø med fokus på å uttrykke seg mest mulig og bygge opp selvtillitten på engelsk. Her er også individuelle kursprogram som skreddersys til den enkelte elev.

Apropos skreddersydd, så vil en Superprof-lærer også kunne legge opp et undervisningsopplegg etter ønsker og behov. Et enkelt søk på denne lærerplattformen gir deg over 400 lærere i hele Norge. Her kan du velge mellom hjemmeundervisning, opplæring på et kurssted eller via webkamera.

På Superprof får du en grei oversikt over lærerne og deres kompetanse, da hver enkelt lærerprofil inneholder alle grunnleggende opplysninger som erfaringsnivå, undervisningsnivå, kvalifikasjoner og pris. Her kan du velge mellom engelske morsmålstalere eller norske tospråklige lærere.

Gjennomsnittsprisen for en engelsklærer på Superprof i Norge er 247, med priser som starter under 100 kroner per time til flere hundre. Prisen avhenger av lærerens kvalifikasjoner og undervisningsnivå. Du trenger ikke å engasjere en lærer på akademisk nivå når førsteklassingen din skal lære engelsk. Det kan for eksempel velge en lærer som selv er student, og som kjenner skolesystemet godt.

De fleste lærere på Superprof tilbyr første time gratis for at du/dere skal kunne legge opp en undervisningsplan uten at det skal koste eleven noe. Timen brukes også til å bli kjent med hverandre, stille spørsmål og kartlegge undervisningssted osv.

Hvor vil du undervises?