Engelsk kurs i Porsgrunn

Laste ned ny app til iPhonen, chatte med support og sende mail til serviceavdelingen er alle dagligdagse ting vi gjør både på arbeid og på fritiden – engelske ord og uttrykk omringer oss uten at vi tenker noe over det. De har blitt en del av det norske språket.

Hva betyr det for oss og språket vårt? Svaret på det er nok: «det kommer an på hvordan du ser det!». En kan godt se det som et nederlag, men en kan også se det som en berikelse. Der det norske språket kommer til kort, bruker vi gjerne engelske ord og uttrykk som beskriver akkurat det vi ønsker å formidle. Da er det selvfølgelig grunnleggende at lytteren også innehar gode engelskkunnskaper.

For dårlige engelskkunnskaper?

Nordmenn har en tendens til å snakke veldig godt engelsk, i hvert fall høres det slik ut. Mens uttalen er suveren, kan det derimot skorte på ordforrådet. På EFs rapport over engelskkunnskapene i 80 ikke-engelskspråklige land verden over, havnet Norge ved siste rapport på en fjerdeplass. Dette er veldig bra, men det er tre steg ned fra aller første måling i 1997, der vi lå på topp. I dag forbigås vi av både svenskene og danskene. Hva kan være årsaken?

Noe av årsaken kan være at vi er for gode på uttalen! Ja, at vi blir litt høye på pæra samtidig som vi inntar en laidback holdning fordi vi har uttalen inne. I følge EFs studie kommer vi litt til kort i internasjonale forhandlinger fordi ordforrådet vårt er for dårlig.

En annen forklaring på kunnskapsfallet kan være innføringen av engelskundervisning allerede på førsteklassenivå (L97). En seks-åring har nemlig ikke engang løst lesekoden før han/hun blir eksponert for et fremmed språk. Eksperter viser til studier av de ulike reformene, hvorav LK06 omfattet økte antall engelsktimer i forhold til L97.

Studien ble publisert i Utdanningsnytt, og viser at økningen i undervisningstimene ikke ga de ønskelige resultatene. Elevene ble delt i to etter L97 og LK06 for å kartlegge språkproduksjonen og -forståelsen. Det ble forventet bedre score fra LK06-gruppen, men utfallet ble omvendt, overraskende nok. LK06 var sterkere til å snakke uten hemninger, men de scoret dårligere på testene enn det L97-elevene gjorde.

Noe av forklaringen er nettopp lesekoden, som den jevne seks-åringen ennå ikke har knekt. Før L97 startet engelskundervisningen ved ti-års alder. I motsetning til seks-åringen har ti-åringen lært både skrive- og lesestrategier, noe som er helt essensielt for å lære et språk. I følge eksperter har også lærernes kunnskapsnivå noe av skylden. Studier viser nemlig at nesten 60 % av engelsklærere i 1. til 4. klasse ikke har formell kompetanse til å undervise i faget.

For å øke kvaliteten på engelskundervisningen i norsk skole skal alle engelsklærere innen 2025 ha minst 30 studiepoeng i engelsk på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.

Dubbing – et onde eller en velsignelse?

Mens sydeuropeiske land i alle år har sverget til dubbing og gjort det til «big business», har vi i Norden latt trenden vente på seg. Men nå har dubbing blitt stadig vanligere også for norske tv-tittere. Dette gjør at vi blir mindre eksponert for engelske ord, uttrykk og uttale. For å se konsekvensen av det, kan man lære av sydeuropeiske land. En stor del av den sydeuropeiske befolkningen er helt avhengig av å se filmer på sitt eget språk, og hører sjelden utenlandske språk. Dermed fås ikke den «input-en» som trengs for god språkforståelse på engelsk. Dette får ringvirkninger til den grad at selve engelskundervisningen på sydeuropeiske skoler også skranter. De sydeuropeiske landene troner i feil ende av Efs rapport og drar det europeiske gjennomsnittet ned når det gjelder engelskkunnskaper. Slik vil vi vel ikke ha det?

Velsignelsen med dubbing kan fort bli et onde!

Dersom du velger bort engelsk tale til fordel for norsk når poden skal se på barnefilm, så gjør du barnet ditt en bjørnetjeneste. La heller barnet få høre engelsk tale. Han/hun vil ha like mye glede av å se filmen. Og når barnet får leseferdigheter, kan du spe på med norske undertekster. Slik fanges nye ord og uttrykk opp, og uttalen fås inn med teskje.

Engelskundervisning i Porsgrunn

Synes du selv at du kommer til kort i engelske «settinger» og ønsker å øke språkferdighetene dine, så har det aldri vært enklere å tilegne seg lærdom. Det finnes både lokale kursarrangører og landsdekkende sådanne. Bor du i Porsgrunn, kan du for eksempel melde deg på K2 Kompetanse. De tilbyr engelsk VG1 over to semestre, der du lærer å skrive og snakke engelsk, samt får god innsikt i samfunn og kultur i Storbritannia og USA.

Ellers finnes en rekke nettkurs, der kurssted ikke er noe hinder. Alt foregår via webkamera, og lærer og elev kan møtes på tvers av geografiske områder. Ja, du kan gjerne melde deg på kurs i Australia mens du selv sitter i Porsgrunn. Husk bare at den australske engelsken er veldig forskjellig fra den britiske og den amerikanske.

Er tanken å engeasjere en privatlærer for å øke engelskkunnskapene dine, så er det verdt å kikke på Superprof sin plattform. Her finner du over 17 millioner lærere verden over, deriblant 13 engelsklærere i Porsgrunns-området. Plattformen har et brukervennlig grensesnitt med en praktisk søkefunksjon på sted og fag.

Lærerne på Superprof underviser engelsk på alle nivåer, og du velger selv om du vil ha hjemmeundervisning, gruppeundervisning eller et nettkurs i engelsk. Studer lærerprofilene, og les hva slags erfaring og kvalifikasjoner hver enkelt lærer har, samt hva slags undervisningsmetode de bruker. For ytterligere informasjon, kan du enkelt ta kontakt via plattformens meldingssystem.

Hver lærerprofil oppgir også timepris, som varierer fra 100 til 300 kroner per time. Prisen avhenger av lærerens kvalifikasjoner, erfarings- og undervisningsnivå. Du må selv ha klart for deg hva du ønsker å lære, og velge lærer deretter. Tommelfingerregelen er at lærer bør ha minst tre års mer erfaring enn deg selv.

Første time er som regel gratis, slik at du kan planlegge og kjenne på om kjemien stemmer mellom deg og lærer, uten at det koster deg noe. Timen bør benyttes fornuftig – vær forberedt og still spørsmål for å få svar på alt du lurer på. Sånn vil det bli enklere for deg å velge riktig lærerkandidat!

Good luck!